onsdag 21. desember 2011

Alltid freidig

Alltid freidig når du går
veier Gud tør kjenne,
selv om du til målet når
først ved verdens ende.

Aldri redd for mørkets makt!
Stjernene vil lyse,
med et Fadervår i pakt
skal du aldri gyse.

Kjemp for alt hva du har kjært,
dø om så det gjelder!
Da er livet ei så svært,
døden ikke heller.

søndag 18. desember 2011

Tenn lys

Tenn lys !
Et lys skal brenne for denne lille jord.
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor.
Må alle dele håpet så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det.
-
Tenn lys !
To lys skal skinne for kjærlighet og tro,
for dem som viser omsorg og alltid bygger bro.
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem.
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.
-
Tenn lys!
Tre lys skal flamme for alle som må sloss.
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss.
Må ingen miste motet før alle folk er ett.
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.
-
Tenn lys !
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

onsdag 14. desember 2011

Luk 1:26-56

26 Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, 27 til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. 28 Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» 29 Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. 30 Men engelen sa til henne:
«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.

31 Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn,
og du skal gi ham navnet Jesus.

32 Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn,
og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone.

33 Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid;
det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
34 Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» 35 Engelen svarte:
«Den hellige ånd skal komme over deg,
og Den høyestes kraft skal overskygge deg.
Derfor skal barnet som blir født,
være hellig og kalles Guds Sønn.
36 Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. 37 For ingen ting er umulig for Gud.» 38 Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.
Maria og Elisabet
39 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda 40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? 44 For da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd. 45 Og salig er hun som trodde, for det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.» 46 Da sa Maria:
Marias lovsang
«Min sjel opphøyer Herren,

47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.

50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.

51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.

53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.

54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn

55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»

56 Maria ble hos Elisabet i omkring tre måneder. Så vendte hun hjem.

mandag 31. oktober 2011

Deg å få skoda

">


Deg å få skode er sæla å nå, Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå; ver du for tanken min dyraste skatt, ljoset som strålar ved dag og ved natt!

Ver du min visdom, mi sanning og trøyst, tal du det levande ord med di røyst! Far, lat meg vere barn her hjå deg. Kom til meg, Herre, ja bu du i meg!

Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd; ver du det merket som syner mitt verd, livd for mi sjel, den tryggaste vakt; lyft meg mot himlen, du makt i mi makt!

Rikdom og ære som menneske gjev, er ikkje meir enn den morknande vev. Du er min arv og varer til sist, himmelske konge, det veit eg for visst.

Konge i æva, å lat du meg då sigrande inn i ditt rike få gå! Ver du mi tru, den vona eg ber til eg får skode din herlegdom der. Amen.

torsdag 29. september 2011

Johannes kapittel 5

Den sjuke ved Betesda
5
Etter dette kom ei av høgtidene til jødane, og Jesus drog opp til Jerusalem. 2 Ved Saueporten i Jerusalem er det ein dam som dei på hebraisk kallar Betesda. Rundt dammen er det fem bogegangar. 3 Der låg det ei mengd menneske som var sjuke, blinde, lamme og uføre. [Dei venta på at vatnet skulle koma i rørsle, 4 for ein Herrens engel steig frå tid til anna ned i dammen og rørte opp vatnet. Den første som då steig nedi etter at vatnet var rørt opp, vart frisk, same kva sjukdom han hadde.]
5 No var det ein mann der som hadde vore sjuk i trettiåtte år. 6 Jesus såg han liggja der og visste at han hadde vore sjuk lenge, og sa til han: «Vil du bli frisk?» 7 «Herre,» svara den sjuke, «eg har ingen som kan ta meg ned i dammen når vatnet blir rørt opp, og når eg er på veg, stig ein annan uti før meg.» 8 Jesus seier til han: «Stå opp, ta båra di og gå!» 9 Og straks vart mannen frisk. Han tok båra si og gjekk.
Men det var sabbat den dagen. 10 Difor sa jødane til han som hadde vorte lækt: «Det er sabbat, du har ikkje lov til å bera båra di.» 11 Mannen svara: «Han som gjorde meg frisk, sa til meg: 'Ta båra di og gå!'» 12 «Kven er det mennesket som sa at du skulle ta båra di og gå?» spurde dei. 13 Men han som hadde vorte frisk, visste ikkje kven det var, for Jesus hadde trekt seg unna; det var så mykje folk der. 14 Seinare fann Jesus mannen på tempelplassen og sa til han: «No har du vorte frisk att. Synd ikkje meir, så ikkje noko verre skal henda deg.» 15 Mannen gjekk då og fortalde jødane at det var Jesus som hadde gjort han frisk.
Fullmakta til Sonen
16 Jødane tok til å forfølgja Jesus fordi han hadde gjort dette på sabbaten. 17 Men han sa til dei: «Far min arbeider til denne dag. Også eg arbeider.» 18 Etter dette var jødane endå meir oppsette på å drepa han. Ikkje berre braut han sabbaten, men han kalla òg Gud sin eigen far og gjorde seg sjølv lik Gud.
19 Då tok Jesus til orde og sa til dei: «Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Sonen kan ingen ting gjera av seg sjølv, berre det han ser Far gjera. Det Far gjer, det gjer Sonen like eins. 20 For Far elskar Sonen og syner han alt det han sjølv gjer. Og han skal syna han større gjerningar enn desse, så de skal undra dykk. 21 For slik Far vekkjer opp dei døde og gjer dei levande, slik gjer òg Sonen levande kven han vil. 22 Og Far dømmer ikkje nokon, men han har gjeve heile dommen over til Sonen, 23 så alle skal æra Sonen slik dei ærar Far. Den som ikkje ærar Sonen, ærar heller ikkje Far, som har sendt han.
24 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Den som høyrer mitt ord og trur på han som har sendt meg, har evig liv og kjem ikkje for dommen, men har gått over frå døden til livet. 25 Sanneleg, sanneleg, eg seier dykk: Det kjem ein time, ja, han er alt komen, då dei døde skal høyra røysta til Guds Son, og dei som høyrer, skal leva. 26 For slik Far har liv i seg sjølv, har han òg gjeve Sonen å ha liv i seg sjølv, 27 og han har gjeve han fullmakt til å halda dom fordi han er Menneskesonen. 28 De må ikkje undra dykk over dette. For det kjem ein time då alle dei som ligg i gravene, skal høyra hans røyst. 29 Og dei skal koma fram; dei som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men dei som har gjort det vonde, skal stå opp til dom. 30 Eg kan ikkje gjera noko av meg sjølv. Eg dømmer etter det eg høyrer, og dommen min er rettferdig. For det er ikkje min eigen vilje eg vil fremja, men hans vilje som sende meg.
Vitne om Jesus
31 Dersom eg vitnar om meg sjølv, er vitneutsegna mi ikkje gyldig. 32 Men det er ein annan som vitnar om meg, og eg veit at den vitneutsegna han gjev meg, er sann. 33 De sende bod til Johannes, og han har vitna for sanninga. 34 Eg treng ikkje vitneutsegner frå menneske, men eg seier dette så de skal bli frelste. 35 Johannes var ei lampe som brann og lyste, og ei lita stund ville de gleda dykk i lyset hans.
36 Men eg har ei vitneutsegn som er sterkare enn den Johannes gav: dei gjerningane Far har gjeve meg å fullføra. Og det er desse gjerningane eg gjer, som vitnar om at Far har sendt meg. 37 Ja, Far som har sendt meg, har sjølv vitna om meg. Hans røyst har de aldri høyrt, hans skapnad har de aldri sett, 38 og hans ord lèt de ikkje bli verande i dykk. For de trur ikkje på den han har sendt. 39 De granskar skriftene, for de meiner at de har evig liv i dei – men det er dei som vitnar om meg! 40 Likevel vil de ikkje koma til meg så de kan ha liv.
41 Eg tek ikkje imot ære av menneske. 42 Tvert imot, for eg kjenner dykk og veit at de ikkje har Guds kjærleik i dykk. 43 Eg er komen i namnet åt Far min, og de tek ikkje imot meg. Kjem det ein annan i sitt eige namn, tek de imot han. 44 Korleis kan de tru, de som vil ha ære av kvarandre og ikkje søkjer ære hos den einaste Gud?
45 Tru ikkje at eg vil klaga dykk for Far. Den som klagar dykk, er Moses, han som de har sett dykkar håp til. 46 For hadde de trudd Moses, hadde de òg trudd meg, for det er om meg han har skrive. 47 Men når de ikkje trur skriftene hans, korleis kan de då tru orda mine?»

søndag 4. september 2011

Luk 18:9-14

Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. 12 Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.' Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig!'
Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»

søndag 14. august 2011

Hvilken venn vi har i Jesus

Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår.
Tyngest byrde han oss letter, når i bønn til ham vi går.
Akk men titt vår fred forstyrres, sorg og uro blir vår lønn,
Alt fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn
-
Blir du du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hard?
Aldri skal du miste motet, når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter, aldri svikter deg Guds Sønn.
Han kan hjelpe han kan trøste, tal til ham om alt i bønn.
-
Er ditt hjerte fullt av uro? Tror du trengsel forestår?
Jesus er den beste tilflukt når i ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære Sønn.
Bær i gleden som i sorgen alle ting til ham i bønn.

onsdag 10. august 2011

Rom 16:17-20

Eg legg dykk på hjartet, sysken, at de må halda auge med dei som skaper splitting og får dykk til å falla frå den læra de har teke imot. Hald dykk ifrå dei! Slike menneske tener ikkje Herren Jesus Kristus, men sin eigen mage. Med fine ord og lokkande tale forfører dei slike som er godtruande av hjartet. Men alle har høyrt om lydnaden dykkar, og difor gleder eg meg over dykk. Eg vil at de skal vera kloke i det gode og uskuldige i det vonde. Må fredens Gud snart knusa Satan under føtene dykkar! Vår Herre Jesu nåde vere med dykk!

søndag 31. juli 2011

My sacrifice


Tenk du er under Jesu krossfestinga. Du er blant publikum, litt langt bak i rekkene og du ser Jesus henger der og du veit han henger der for deg, men du ser ham der langt vekke. Du snur deg og ser dine synder i menneskelige former.
Dei slår deg og trykker deg ned og seier til deg; "Jesus døy ikkje for deg, det han gjer er berre løgn. Vis ditt ansikt til oss så me kan vise deg realiteten". Du løfter dine augo mot dei, men istaden for at du ser dine synder, ser Jesus smiler til deg. Jesus er rett foran augo dine i same tilstand som han var på Krossen og seier;
"Dine synder har eg tatt bort. Du er fri, eg tok din plass i stede for deg. Tro på meg for dette har eg gjort for deg fordi vår Far elska deg så mykje. Han elska deg fysrt så du kan elska vår Far og meg. Ta imot min nåde, den er gitt til deg slik at du for tro på det eg gjorde for deg.
Eg elskar deg. Elskar du meg ?" Elsker du Jesus? Det gjer eg, fordi Han elska meg fyrst. Derfor kan eg også elska mine jordiske foreldre og søstre.

tirsdag 28. juni 2011

Perleporten

Som en herlig Guddomskilde,
mektig, dyp og rik og stor
er den kjærelighet og nåde
som i Jesu hjerte bor!

Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.

Engang som en jaget due,
som en såret hjort jeg var.
Men et rent bedrøvet hjerte
Jesus aldri bortvist har!

Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.

Under over all under!
Alt tilgav Han meg engang!
Om Hans underfulle nåde
vil jeg synge glad min sang!

Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.

Når engang i livets aften
jeg for porten banker på.
Da ved Jesu store nåde
skal den åpen for meg stå!

Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.

mandag 20. juni 2011

Mountain s High

Sorrow came to visit us today
Was the longest day, was the loneliest day
Sorrow came to steal our hope away
Only tears can tell
Of this holy hour

This mountain's high, too high for us
This mountain's high, too high for us

Sorrow came quicker than a fire
Was the longest day, was the loneliest day
I feel your hand, the warmth, your sweetest smile
But you slipped away, through the great divide

This mountain's high, too high for us
This mountain's high, too high for us

Your ways are high, too high for us
Your ways are high, too high for us

Red letters

">

mandag 23. mai 2011

Joh 15,9–17

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

tirsdag 17. mai 2011

No livnar det i lundar

No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.

Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.

Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad

Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.

Men stundom kom det kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.

Det var dei mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.

Så sende Gud sin Ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande,
då grøddest vent Guds ord.

Då er det sæle tider
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier,
då livnar det i lund.

Då ljosnar det i landet
frå fjell og ned til fjord.
Då losnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.

Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altareld.

Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,

då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!

onsdag 11. mai 2011

Himmel på jord

Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg

Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall

Himmel på jord
En glede så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor

Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted

Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor

Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent

Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor

Jeg er'ke alene her jeg bor...

søndag 24. april 2011

Han er Oppstanden

Ved daggry første dagen i veka kom kvinnene til grava og hadde med seg den angande oljen dei hadde gjort i stand. Då fekk dei sjå at steinen var rulla ifrå grava. Dei gjekk inn, men fann ikkje Herren Jesu kropp. Dei visste ikkje kva dei skulle tru, men med eitt stod det to menn hos dei i skinande klede. Kvinnene vart forfærde og bøygde seg med andletet mot jorda. Då sa mennene til dei: «Kvifor leitar de etter den levande mellom dei døde? Han er ikkje her, han er stått opp. Kom i hug kva han sa til dykk medan han endå var i Galilea: 'Menneskesonen skal gjevast over i hendene til syndige menneske og bli krossfest, og tredje dagen skal han stå opp.'» Då kom dei i hug orda hans. Og dei gjekk bort frå grava og fortalde alt dette til dei elleve og til alle dei andre. Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, mor til Jakob, som saman med dei andre kvinnene fortalde dette til apostlane. Men dei tenkte det var laust snakk og trudde dei ikkje. Peter reiste seg likevel og sprang til grava, og då han bøygde seg inn, såg han ikkje anna enn linkleda. Så gjekk han tilbake til huset der han budde, og undra seg over det som hadde hendt.

Jesus syner seg for Emmaus-vandrarane
Same dagen var to disiplar på veg til ein landsby som heiter Emmaus, seksti stadiar frå Jerusalem, og dei tala med kvarandre om alt det som hadde hendt. Medan dei no tala saman og drøfte dette med kvarandre, kom Jesus sjølv og gav seg i lag med dei. Men auga deira vart hindra i å sjå, så dei ikkje kjende han att. «Kva er det de går og talar med kvarandre om?» spurde han. Då stansa dei, fulle av sorg. Den eine, han som heitte Kleopas, svara: «Du må vera den einaste framande i Jerusalem som ikkje veit kva som har hendt der desse siste dagane.» «Kva er det?» spurde han. «Det med Jesus frå Nasaret,» svara dei. «Han var ein profet, mektig i ord og gjerning for Gud og heile folket. Men overprestane og rådsherrane våre utleverte han, fekk dømt han til døden og krossfeste han. Og vi som hadde vona at han var den som skulle setja Israel fri! Men no er det alt tredje dagen sidan dette hende, og nokre kvinner blant oss har sett oss i uro og undring. I dag tidleg var dei ved grava og fann ikkje kroppen hans, men dei kom tilbake og fortalde at dei hadde sett eit syn av englar som sa at han lever. Nokre av våre folk gjekk då ut til grava, og dei fann det nett slik som kvinnene hadde sagt, men han sjølv såg dei ikkje.»
Då sa han til dei: «Kor lite de skjønar, og kor seine de er til å tru alt det profetane har sagt! Måtte ikkje Messias lida dette og så gå inn til sin herlegdom?» Så tok han til å leggja ut for dei det som står om han i alle skriftene, heilt frå Moses og hos alle profetane. Då dei kom bort imot den landsbyen dei skulle til, gjorde han som han ville gå vidare. Men dei bad han inntrengjande og sa: «Ver hos oss! Det kveldar, og dagen er på hell.» Då gjekk han inn og gav seg til hos dei. Og medan han sat til bords med dei, tok han brødet, bad takkebøna, braut det og gav dei. Då vart auga deira opna, og dei kjende han att. Men han vart usynleg for dei. Dei sa til kvarandre: «Brann ikkje hjartet i oss då han tala til oss på vegen og opna skriftene for oss?» Og dei tok ut med ein gong og gjekk attende til Jerusalem. Der fann dei alle elleve og venene deira samla,
og desse sa: «Herren er sanneleg stått opp og har synt seg for Simon.» Då fortalde dei to om det som hadde hendt på vegen, og korleis dei hadde kjent han att då han braut brødet. Jesus syner seg for disiplane Medan dei snakka om dette, stod Jesus sjølv midt imellom dei og sa:
«Fred vere med dykk!» Dei vart forfærde og redde, for dei trudde det var ei ånd dei såg. Men han sa til dei: «Kvifor er de så urolege, og kvifor vaknar tvilen i hjarta dykkar?
Sjå hendene og føtene mine. Det er eg. Ta på meg og sjå! Ei ånd har ikkje kjøt og bein, som de ser at eg har.» [Så synte han dei hendene og føtene sine.] Då dei av rein glede enno ikkje kunne tru, men berre undra seg, sa han: «Har de noko å eta her?» Dei gav han eit stykke steikt fisk, og han tok det og åt medan dei såg på.

Oppdrag og avskil
Så sa han til dei: «Dette var det eg tala til dykk om medan eg endå var saman med dykk, at det måtte oppfyllast, alt det som står skrive om meg i Moselova, hos profetane og i Salmane.» Så opna han forstanden deira så dei kunne skjøna skriftene, og han sa til dei: «Slik står det skrive: Messias skal lida og stå opp frå dei døde tredje dagen, og i hans namn skal omvending og tilgjeving for syndene forkynnast for alle folkeslag; de skal byrja i Jerusalem. De er vitne om dette. Eg sender over dykk det som Far min har lova. Men de skal halda dykk i byen til de blir kledde med kraft frå det høge.»
Så førte han dei ut av byen mot Betania. Han lyfte hendene og velsigna dei. Medan han velsigna dei, skildest han frå dei og vart teken opp til himmelen. Då fall dei på kne og tilbad han. Så gjekk dei tilbake til Jerusalem i stor glede. Sidan var dei stadig i tempelet og lova og prisa Gud.

Luk. 24:1-53

fredag 22. april 2011

Langfredag

Jesus blir korsfestet
Så førte de ham bort. På veien grep de tak i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus. En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og barna deres. For det kommer dager da folk skal si: 'Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!' Da skal de si til fjellene: 'Fall over oss!' og til haugene: 'Skjul oss!' For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»
Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. [Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»] Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg. Folket sto og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte!» Også soldatene hånte ham. De kom og rakte eddikvin opp til ham og sa: «Er du jødenes konge, så frels deg selv!» For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»
En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

Jesus dør
Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: « Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han. Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og sa: «Denne mannen var sannelig rettferdig!» Og folkemassene som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjemover. Men alle de som kjente ham, sto på avstand og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

Jesus blir gravlagt
Nå var det en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann, som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og han ventet på at Guds rike skulle komme. Han gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Og Josef tok Jesu kropp ned, svøpte den i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og som det ennå ikke var lagt noen i. Det var forberedelsesdagen, like før sabbaten begynte.
De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter. De så graven og hvordan Jesu kropp ble lagt der. Så gikk de hjem og laget i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.
Luk. 23:26-56

torsdag 21. april 2011

Innstiftinga av nattverden

Det siste måltidet



Så kom den dagen i høgtida med usyra brød då påskelammet skulle slaktast. Jesus sende Peter og Johannes i veg og sa: «Gå og gjer i stand for oss så vi kan halda påskemåltid.» «Kvar vil du vi skal gjera i stand?» spurde dei. Han svara: «Når de kjem inn i byen, kjem ein mann som ber ei krukke med vatn, til å møta dykk. Han skal de følgja til det huset han går inn i, og så skal de seia til han som eig huset: 'Meisteren spør: Kvar er rommet der eg kan halda påskemåltid saman med disiplane mine?' Han skal visa dykk eit stort rom ovanpå med teppe og puter. Der skal de gjera i stand.» Så gjekk dei og fann det slik som han hadde sagt, og dei gjorde i stand påskemåltidet.



Nattverden



Då tida kom, gjekk Jesus til bords og apostlane med han. Og han sa til dei: «Eg har lengta inderleg etter å eta dette påskemåltidet i lag med dykk før eg skal lida. For eg seier dykk: Aldri meir skal eg eta påskemåltidet før det har fått si fullending i Guds rike.» Så tok han eit beger, bad takkebøna og sa: «Ta dette og del det mellom dykk. For eg seier dykk: Heretter skal eg aldri drikka av frukta frå vintreet før Guds rike er kome.» Så tok han eit brød, takka og braut det, gav dei og sa: «Dette er min kropp, som blir gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg.» Like eins tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir aust ut for dykk. Men sjå, han som svik meg, har handa her på bordet saman med meg. Menneskesonen går bort, som det er fastsett, men ve det mennesket som svik han!» Då tok dei til å tretta med kvarandre om kven av dei det kunne vera som skulle gjera dette.



Luk 22:7-23

tirsdag 29. mars 2011

Frelseren vår

Å jøden han kaller på frelseren vår,
Å jøden han kaller på frelseren vår.
Men når Jesus kom til oss han herdet sitt hjerte,
Men når Jesus kom til oss han herdet sitt hjerte.
Å nei, å nei, å huffa meg, å huffa meg.
Han blei kje frelst.
-
Å Jesus kom til oss med nåden så stor,
Å Jesus kom til oss med nåden så stor.
Så vi kunne bli frelst på Jesus sitt ord,
Så vi kunne bli frelst på Jesus sitt ord.
Hurra, hurra, å eg blei frelst, å du blei frelst.
Å hipp hurra.
-
Den dag eg blei frelste, eg blei veldig glad,
Den dag eg blei frelste, eg blei veldig glad.
For ordet om Jesus, ja det vil bestå,
For ordet om Jesus, ja det vil bestå.
Gå ut, gå ut med Jesu ord, med Jesu ord
At han er stor.
-
Å Jesus han døde for syndene våre,
Å Jesus han døde for syndene våre.
Men døden den hadde 'kje makt over Jesus,
Ja, døden den hadde 'kje makt over Jesus.
For Jesus han sto opp igjen, sto opp igjen Halleluja!
-
-
Tekst: Jarle K. Høyvik
Mel: Per spelemann

lørdag 26. mars 2011

Vær sterk, min sjel

Vær sterk, min sjel, i denne tid Når har tungt å bære. Hold ut i prøvens stund å lid De døgn du går i lære En dag til slutt Blir mørke brutt Av lyset fra Guds fremtid Gi håpet rom i denne tid, Hvor langt du enn er nede. Hos dem som taper i sin strid Er Herren skjult til stede. Ved Kristi verk Skal du bli sterk Og hvile i Guds fremtid Se, mørke blir din modningstid! Hold ut til natten vender! Se bort fra angst og indre splid, Du er i gode hender! Se, du er fri Og lever i Guds løfterike fremtid. Slm. 411 i Sangboka

fredag 25. mars 2011

Takk, min Gud

Takk, min Gud, for alt som hende, Takk for alt slik du gjer,
Takk for dag som er til ende, Takk for dag som enno er!
Takk for fager vår som strøymde, Takk for hausten grå og arm,
Takk for tårer som er gløymde, Takk for hjarte fred i barm!

Takk for det du har forklara, Takk for det som uklart er,
Takk for bøna du svara, Takk for det eg ikkje fær,
Takk for livsens gåter løynde, Takk for hjelp i sorga sår,
Takk for nåden som eg røynde, Takk for frie barnekår!

Takk for gledane eg kjende, Takk for sol og himmel blå,
Takk for motgang du meg sende, Takk for sorg som du la på,
Takk for harde prøvingstider, Takk for hjelpa du meg gav,
Takk for kvar ein dag som lider, Takk for trøyst mot gru og grav!

Takk for rosene på vegen, Takk for tornar mellom deim,
Takk for reiste himmelstigen, Takk for trygg og evig heim,
Takk for kors og takk for plåge, Takk for himmelheimen blid,
Takk for stridens lutringsloge, Takk for alt til evig tid! Sml. 127 i sangboka

torsdag 17. mars 2011

Kven er du?

Du har ein kropp.

Kroppen består av eit hode, ein overkropp, to armer, ein underkropp, to bein og noko mellom beina.

Inni kroppen har med organer som blant anna, hjerne (som er i hode (sentralen)) hjerte (som pumper ut blod gjennom blodårer til alt som trenger forskjellige stoffer som ligg i blodet), nyrer, lever og lunger (som gir oksygen til alt som trenger oksygen).

Det som holder kroppen oppe er blant anna skjellet, muskler, sener, blod og luft.

Eg veit dette om kroppen, men ein lege kan forklare meir om, "anatomi????"



Men kven er du egentlig? Korleis blir får du kroppen til å fungere? Er det virkelig du som styrer kroppen din? Det står skrevet:

"Og Herren Gud skapte mannen av mold frå marka og bles livsande inn i nasen hans, så mannen vart til ein levande skapning." 1 Mosebok 2:7

Her er svare. Gud skapte deg. Gud gav deg ein ande i kroppen han skape frå mold av marka. Anden er av Gud, slik lever du i Gud og Gud i deg, men men men. Gud er syndfri, 3x hellig, kjærlig, rettferdig og tåler ingen synd. Syndefallet. Me mennesker som er skapt av Gud sto opp mot vår skaper fordi me ikkje klarte å stå imot freistinga til å bare ete eit eple Gud gav forbud mot. Gud klarte ikkje å sjå på oss syndige menneske lenger. Han elsker oss så høgt fordi han skapte oss i sitt bilete. For det står skrevet:

"Då sa Gud: «Lat oss skapa menneske i vårt bilete, i vår likning! Dei skal råda over fiskane i havet og fuglane under himmelen, over feet og alle villdyra og alt krypet som krælar på jorda.» Så skapte Gud mennesket i sitt bilete, i Guds bilete skapte han det, til mann og kvinne skapte han dei. Og Gud velsigna dei og sa til dei: «De skal veksa og aukast, fylla jorda og leggja henne under dykk. De skal råda over fiskane i havet og fuglane under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorda!» Og Gud sa: «Sjå, eg gjev dykk alle planter som set frø, så mange som finst på jorda, og alle tre som ber frukt med frø i. Dei skal vera til føde for dykk. Og alle dyr på jorda, alle fuglar under himmelen og alt som kryp på jorda, alt som har livsande i seg, gjev eg alle dei grøne plantene til føde.» Og det vart så. Og Gud skoda alt det han hadde gjort, og sjå, det var overlag godt." 1 Mosebok 1:26-31a

Gud hadde allerede ein plan. Frelsen. Gud sa i det gamle testamentet til Abraham, David, Jakob og alle Israels barn. Det skal komme ein frelser og frelseren kom i menneskeskikkelse med Guds reine ande. For det står skrevet i Jesaja 9:7:

For eit barn er oss født, ein son er oss gjeven. Herreveldet kviler på hans aksler, og han skal kallast: Underfull Rådgjevar, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.

Dette som er komen til oss er Guds egen son, Jesus Kristus. Jesus døyde for mine og dine synder. Han tok straffen eg og du skulle ha hatt. Jesus blei forlatt av Gud på Golgata og for ned til dødsriket med dine og mine synder, men dødsriket har ingen makt over Jesus. Derfor kunne Jesus ta nøkkelen og gå ut porten frå dødsriket. Døden har ingen makt over dei som er i Jesus Kristus lenger. Johannes skreiv i evangeliet: Johannes 3:16:

"For så elska Gud verda at han gav Son sin, den einborne, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv."

Jesaja 53:5:

"Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom."

lørdag 12. mars 2011

Who am I

Who am I?
That the Lord of all the earth,
Would care to know my name,
Would care to feel my hurt.
Who am I?
That the bright and morning star,
Would choose to light the way,
For my ever wandering heart.
-
Not because of who I am,
But because of what you've done.
Not because of what I've done,
But because of who you are.
-
I am a flower quickly fading,
Here today and gone tomorrow,
A wave tossed in the ocean,
A vapor in the wind.
Still you hear me when I'm calling,
Lord, you catch me when I'm falling,
And you've told me who I am.
I am yours.
I am yours.
-
Who am I?
That the eyes that see my sin
Would look on me with love
And watch me rise again.
Who am I?
That the voice that calmed the sea,
Would call out through the rain,
And calm the storm in me.
-
Not because of who I am,
But because of what you've done.
Not because of what I've done,
But because of who you are.
-
I am a flower quickly fading,
Here today and gone tomorrow,
A wave tossed in the ocean,
A vapor in the wind.
Still you hear me when I'm calling,
Lord, you catch me when I'm falling,
And you've told me who I am.
I am yours.
-
Not because of who I am,
But because of what you've done.
Not because of what I've done,
But because of who you are.
-
I am a flower quickly fading,
Here today and gone tomorrow,
A wave tossed in the ocean,
A vapor in the wind.
Still you hear me when I'm calling,
Lord, you catch me when I'm falling,
And you've told me who I am.
I am yours.
I am yours.
I am yours.
-
Whom shall I fear
Whom shall I fear
Cause I am yours..
I am yours..

fredag 11. mars 2011

Ef. 6:10-18

Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,

onsdag 9. mars 2011

Ingen bekymring


Ver difor ikkje urolege for morgondagen;
morgondagen skal uroa seg for sitt.
Kvar dag har nok med si møde. Matt. 6:34

tirsdag 1. mars 2011

Nesten en kristen

Nesten en kristen, jeg har ei ro.
Nesten en kristen, nær ved å tro,
Da må du ikke si:
La kalle gå forbi! En gang skal det nok bli,
Men ei i dag
-
Nesten en kristen, kom, kom i dag!
Nesten en kristen, nåden mottag!
Jesus deg innbyr her,
Englene er deg nær, Venner i forbønn er,
- Å, vandrer, kom
-
Nesten en kristen, endt høsten er,
Nesten en kristen, dommen er nær.
Nesten forfeilte seg,
Nesten ei frelste deg, Nesten var dødens vei,
Nesten - men tapt
Sanboken, salme 209

mandag 21. februar 2011

Hellig, Hellig, Hellig

Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud Allmektig
Dag for dag vår lovsang
skal stige opp til deg
Hellig, hellig, hellig! Nådefull og Prektig
Fader, Sønn og Hellig Ånd all ære være deg

Hellig, hellig, hellig! Synger helgenskarer
Kaster sine kroner for dine føtter ned
Englehærers jubel oppad mot deg farer
Du som var og er og evig varer ved

Hellig, hellig, hellig! Lyset er ditt Rike
Intet urent øye kan se din herlighet
Ene du er hellig. Ingen er din like
Full av makt og renhet og av kjærlighet

Hellig, hellig, hellig!
Herre Gud Allmektig
Jord og hav og Himmel;
se alt skal prise deg!
Hellig, hellig, hellig! Nådefull og Prektig
Fader, Sønn og Ånd all ære være deg

fredag 18. februar 2011

Me vil gje deg ære

Vi vil gi deg ære og tilbe deg
Vi vil løfte våre hender
Vi vil opphøye ditt navn (2x)

For du er stor
du gjør store under, stor
Ingen andre er som deg
Ingen andre er som deg (2x)

tirsdag 15. februar 2011

Herre å kjenne


Herre, å kjenne deg er min lengsel,
Herre å kjenne deg
Leve helt nær deg, få av din omsorg,
se enda mer hvem du er
Du er min Far, og jeg er ditt barn,
jeg vet at du elsker meg
Holde meg nær deg, høre din stemme,
det er det største for meg

mandag 14. februar 2011

Herre over alt

Jesus du er oppreist
Og satt ved faderens høyre hånd
I himmelen
Å ved din oppstandelse
Har du vist deg som guds veldige sønn
Du er over makt å myndighet
Over hvert veld og herre dømme
Over noms og nøendes kall
Ikke bare i denne verden
Men også i den kommende verden
Jesus du regjerer i evighet
_
Herre over alt x4
_
Jesus du er oppreist
Og satt ved faderens høyre hånd
I himmelen
Å ved din oppstandelse
Har du vist deg som guds veldige sønn
Du er over makt å myndighet
Over hvert veld og herre dømme
Over noms og nøendes kall.
Ikke bare i denne verden
Men også i den kommende verden
Jesus du regjerer i evighet
_
Herre over alt x4
_
Du er Herre over alt
Du er herre i mitt liv
Å jeg faller ned for deg
Du min Gud og mester x3
_
Du er Herre over alt
Du er herre i mitt liv
Å jeg faller ned for deg
_
Herre over alt x16

tirsdag 1. februar 2011

Min verdi

Blodet som rant, smertene som Du bar
Forlatt av mennesker, forlatt av Gud, din Far
Du gav avkall på Din trone
Gudesønn med tornekrone
Hele verdens skyld har Du betalt
-
Gud, Din nåde er større enn ord kan si
Gud, Din nåde, den viser meg min verdi
En ufattelig pris har jeg kostet Deg
Gud, Din nåde er liv for meg
-
Du ofret alt for å redde meg
Din store kjærlighet, den utholdt dødens vei
Du var villig til å sone
for å vinne livets krone
Nåden Din er mer enn dyrebar
-
Gud, Din nåde er større enn ord kan si
Gud, Din nåde, den viser meg min verdi
En ufattelig pris har jeg kostet Deg
Gud, Din nåde er liv for meg

mandag 31. januar 2011

På Grunn av Jesu blod

På grunn av Jesu blod
har vi nå frimodighet
til å gå like inn
i det aller helligste sted
Innfor din trone, Far,
inn i den Høyestes nærhet.
Innfor din trone, Far,
vi er her for å tilbe deg 2x

Ein tur i naturen







fredag 21. januar 2011

Kven skal eg senda, Kven vil gå?

Så høyrde eg Herrens røyst:
«Kven skal eg senda,
og kven vil gå for oss?»
Då sa eg: «Sjå, her er eg, send meg!»
Jes. 6:8

Jesus her er jeg send meg
Jesus her er jeg send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus her er jeg send meg
-
Jesus har et spørsmål og det lyderså:
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?
Hvem vil bære budet om at Gud er kjærlighet
si meg vil du være med?
-
Jesus her er jeg send meg
Jesus her er jeg send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus her er jeg send meg
-
Høsten den er moden, arbeiderne få
Hvem skal jeg sende, hvem vil gå?
Kallet gjelder alle som tror på Frelseren
Vil du være med min venn?
-
Jesus her er jeg send meg
Jesus her er jeg send meg
Jeg vil leve mitt liv
i tjeneste for deg
Jesus her er jeg send meg

tirsdag 11. januar 2011

My hope is found

In Christ alone, my hope is found

He is my light, my strength, my song

This cornerstone, this solid ground

Firm through the fiercest drought and storm

What heights of love, what depths of peace

When fears are stilled, when strivings cease

My comforter, my all-in-all

Here in the love of Christ I stand
-
There in the ground His body lay

Light of the world by darkness slain

Then bursting forth in glorious day

Up from the grave He rose again!
And as He stands in victory

Sin’s curse has lost its grip on me

For I am His and He is mine

Bought with the precious blood of Christ
-
No guilt in life, no fear in death

This is the power of Christ in me

From life’s first cry to final breath

Jesus commands my destiny

No power of hell, no scheme of man

Can ever pluck me from His hand

Till He returns or calls me home

Here in the power of Christ I’ll stand
-
Till He returns or calls me home

Here in the power of Christ I’ll stand
-
Here in the power of Christ I’ll stand

fredag 7. januar 2011

7 dagen, kviledag

Såleis vart himmelen og jorda fullførte med heile sin hær. Den sjuande dagen hadde Gud fullført heile sitt verk. Så kvilte Gud den sjuande dagen etter at han hadde gjort alt dette. Og Gud velsigna den sjuande dagen og lyste han heilag. For den dagen kvilte Gud etter det verk han hadde gjort då han skapte. Dette er soga om himmelen og jorda då dei vart skapte.
1 Mos 2:1-4

torsdag 6. januar 2011

5. og 6. dag

Gud sa: «I vannet skal det myldre av liv, og fugler skal fly over jorden, under himmelhvelvingen.» Og Gud skapte de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, hvert etter sitt slag, og alle dyr som har vinger til å fly med, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Han velsignet dem og sa: «Dere skal være fruktbare og formere dere og fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden!» Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag.
Gud sa: «Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram, fe, kryp og ville dyr, hvert etter sitt slag.» Og det ble slik. Gud skapte alle slags ville dyr og alle slags fe og krypet på marken av alle slag. Og Gud så at det var godt.
Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde.» Og det ble slik. Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. 1 Mos. 1:20-31

onsdag 5. januar 2011

2 Kor. 4:1-6

Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet.
Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

tirsdag 4. januar 2011

3 og 4 dag

Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!» Og det ble slik. Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.» Og det ble slik. Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene.
Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
"1 Mos. 1:9-19"

søndag 2. januar 2011

Mørke natt

Det e mørke natt
Der eit rop, skriker sorgen sin:
Eg har ingen skatt
Der eg sko etter døden min
-
Men ka ska eg gjør? Kor e min vei?
-
Hjelp meg nå!
For eg kjem 'kje vekk
Fra den synda eg har nå
Den e som ein sekk
For den e der eg ska gå
-
Gi meg lys så eg ser din vei
Det gir meg håp og ein tro så eg går 'kje lei
-
For du ser kor eg e på vei
-
Hjelp meg nå!
For eg kjem 'kje vekk
Fra den synda eg har nå
Den e som ein sekk
For den e der eg ska gå
-
For hjelp meg nå
Fra djevlens garn
Å Gud kan du tilgi meg nå
Eg vil bli ditt barn
For Guds verk skal evig stå
-
For at me ska sjå
At Gud skapte ny himmel og jord
Der me ska gå
Med Guds egen sønn vår bror
-
Vår egen bror
-
For alltid og evig vår bror
_
Mel: Linkin Park - What I've done
Tekst: Jarle K. Høyvik

I ophavet

I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.
Då sa Gud: «Det skal verta ein kvelv midt i vatnet; han skal skilja vatn frå vatn!» Og det vart så. Så gjorde Gud himmelkvelven og skilde vatnet som er under kvelven, frå vatnet som er over han. Gud kalla kvelven himmel. Og det vart kveld, og det vart morgon, andre dagen.
1 Mos 1:1-8