Som en herlig Guddomskilde,
mektig, dyp og rik og stor
er den kjærelighet og nåde
som i Jesu hjerte bor!
Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.
Engang som en jaget due,
som en såret hjort jeg var.
Men et rent bedrøvet hjerte
Jesus aldri bortvist har!
Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.
Under over all under!
Alt tilgav Han meg engang!
Om Hans underfulle nåde
vil jeg synge glad min sang!
Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.
Når engang i livets aften
jeg for porten banker på.
Da ved Jesu store nåde
skal den åpen for meg stå!
Han har åpnet perleporten
så at jeg får komme inn!
For med blodet har Han frelst meg
og bevaret meg som sin.
tirsdag 28. juni 2011
søndag 26. juni 2011
mandag 20. juni 2011
Mountain s High
Sorrow came to visit us today
Was the longest day, was the loneliest day
Sorrow came to steal our hope away
Only tears can tell
Of this holy hour
This mountain's high, too high for us
This mountain's high, too high for us
Sorrow came quicker than a fire
Was the longest day, was the loneliest day
I feel your hand, the warmth, your sweetest smile
But you slipped away, through the great divide
This mountain's high, too high for us
This mountain's high, too high for us
Your ways are high, too high for us
Your ways are high, too high for us
Was the longest day, was the loneliest day
Sorrow came to steal our hope away
Only tears can tell
Of this holy hour
This mountain's high, too high for us
This mountain's high, too high for us
Sorrow came quicker than a fire
Was the longest day, was the loneliest day
I feel your hand, the warmth, your sweetest smile
But you slipped away, through the great divide
This mountain's high, too high for us
This mountain's high, too high for us
Your ways are high, too high for us
Your ways are high, too high for us
mandag 23. mai 2011
Joh 15,9–17
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen. Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
tirsdag 17. mai 2011
No livnar det i lundar
No livnar det i lundar,
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad
Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.
Men stundom kom det kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.
Det var dei mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.
Så sende Gud sin Ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande,
då grøddest vent Guds ord.
Då er det sæle tider
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier,
då livnar det i lund.
Då ljosnar det i landet
frå fjell og ned til fjord.
Då losnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.
Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altareld.
Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,
då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!
no lauvast det i li,
den heile skapning stundar
no fram til sumars tid.
Det er vel fagre stunder
når våren kjem her nord
og atter som eit under
nytt liv av daude gror.
Guds kyrkje lysa skulle
som høgt på berg ein stad,
med sumar utan kulde
og utan solarglad
Guds ord vel alltid lyser,
den sol gjeng aldri ned.
Det hus som Anden hyser,
ligg støtt i ljos og fred.
Men stundom kom det kulde
på Herrens kyrkjemark.
Det var som Gud seg dulde,
og borte var Guds ark.
Det var dei mørke dagar,
Guds ord var fåhøyrd segn.
Og hjarta frys og klagar,
det saknar sol og regn.
Så sende Gud sin Ande
som dogg på turre jord.
Då vakna liv i lande,
då grøddest vent Guds ord.
Då er det sæle tider
for Kristi kyrkjegrunn.
Då lauvast det i lier,
då livnar det i lund.
Då ljosnar det i landet
frå fjell og ned til fjord.
Då losnar tungebandet,
då kved Guds folk i kor.
Då skin det over strender
som sol ein sumarkveld.
Då gløder kring i grender
ein heilag altareld.
Du vår med ljose dagar,
med lengting, liv og song,
du spår at Gud oss lagar
ein betre vår ein gong,
då me med vigsla tunge,
med kjærleik heil og klår,
alt utan brest og sprunge
skal lova Herren vår!
onsdag 11. mai 2011
Himmel på jord
Jeg snublet omkring i svarteste natten
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg
Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall
Himmel på jord
En glede så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Jeg er'ke alene her jeg bor...
Da tente du stjernen med lys ifra deg
Jeg følte meg ensom og tom og forlatt
Da du viste du tenkte på meg
Jeg hutret og frøs da du gav meg din varme
Du så vel at jorda var naken og kald
Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet
Og viste meg vei til en stall
Himmel på jord
En glede så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Jeg sloss og jeg led, gjorde alt for å vinne
Da hørte jeg englene synge om fred
Legg våpnene ned, det er jul du må finne
En fred inni hjertet et sted
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Hver gang jeg ser opp på min himmel så vet jeg
At undrenes under er det som har hendt
Jeg føler meg trygg for jeg slipper å lete
Nå vet jeg hvor stjernen ble tent
Himmel på jord
En nåde så stor
Jeg er'ke alene
Her jeg bor
Jeg er'ke alene her jeg bor...
Abonner på:
Innlegg (Atom)